Reaksjon på mat

Enhver reaksjon på mat kan kalles matoverfølsomhet. Begrepet matintoleranse brukes gjerne om alle reaksjoner på mat utenom straksallergier. I følge den Norske Legeforeningen rapporterer 1 av 5 i befolkningen selvopplevd matoverfølsomhet. I følge Allergy UK er tallet 45 %. Kun 2% av befolkningen har en form for allergi, så det er dermed mange flere som har en form for matintoleranse.  

Hva er en immureaksjon?

En immunreaksjon på mat skjer når kroppen feiloppfatter mat som fremmed og deretter setter igang en uhensiktsmessig reaksjon på denne maten. Vi kan dele immunreaksjon på mat inn i:

Allergi - en allergireaksjon utløses ofte i løpet av sekunder til minutter etter at fremmedstoffet er oppdaget. Det skjer en rask og kraftig respons fra kroppens imunsystem, nærmere bestemt av antistoffer (motstoffer) - type IgE. Eksempel på matallergi er nøtteallergi og typiske symptomer er akutt kløe eller pusteproblemer.  

Matintoleranse - symptomer på reaksjon kommer iløpet av et par timer og opp til flere dager etter inntak av mat/ fremmedstoff og utløses av antistoffer - type IgG. 

Andre typer matreaksjoner

Psykosomatisk - psykisk påvirkning til reaksjon på mat.

Irritasjon: Matvarer som irriterer tarmslimhinnen. 

Matforgiftning: Forbindes først og fremst med inntak av fordervet/ dårlig mat der det er vekst av ugunstige bakterier. Maten kan også være giftig ved innhold av miljøforurensing (kjemikalier, tungmetaller osv.), overdosering av næringsstoffer (feks tilsetninger som glutamat eller naturlige stoffer som histamin i lagret mat.

Enzymmangel: Oppstår ved mangel på enzymer som trengs for å bryte ned bestanddeler i maten. Feks laktoseintoleranse ved mangel på enzymer for å spalte opp melkesukker eller fruktoseintoleranse ved manglende evne til å spalte opp fruktsukker. 

Glutenintoleranse

Deles inn i cøliaki, ikke- cøliakisk glutensensitivitet (her er IgG reaksjon på gluten - det vi tester en mulighet for) og hveteallergi. Det antas at de fleste som har en glutenintoleranse er under den midterste gruppen. Dvs at det er mange som har symptomer på gluten som ikke er positvie på en cøliakitest eller hveteallergitest.

Mer om matintoleranse - spesifikk IgG reaksjon

En reaksjon på en flere matvarer ved en matintoleranse kommer langsommere, og er mindre alvorlig enn en allergi. Den er ofte avhengig av mengden mat som spises. Matintoleranse er ikke livstruende, men kan få personen til å føle seg uvel. 


Det kan ofte være vanskelig å identifisere eksakt hvilken mat eller drikke som forårsaker intoleranseproblemer. Det er fordi symptomene først kan inntreffe så sent som opptil 72 timer etter inntak. Eliminasjonsdiett er en ofte anbefalt metode. Det innebærer å fjerne en og en matvare ettersom hvilke man mistenker.

En slik eliminasjonsdiett kan være både krevende og vanskelig å gjennomføre, og gir ofte ikke entydige svar. Mange reagerer også på flere forskjellige matvarer, og da blir det straks mer komplisert. Det er uansett viktig å få hjelp av en kyndig person med ernæring som fag.

Mange mennesker med matintoleranser (ikke allergier) kan redusere, eller bli helt kvitt symptomene, så lenge de unngår de skyldige mat- og drikkevarene over en periode på vanligvis 6-12 måneder. Deretter kan man forsøke å reintrodusere matvarene igjen når immunsystemet har fått “nullstilt” seg.

Hos fastlegen kan man få utført tester for å sjekke om man har allergi, cøliaki eller laktoseintoleanse. Hvis alle disse prøvene er normale, får man ofte beskjed om at man tåler alle matvarene og at det ikke er noen grunn til å holde seg unna dem. Matintoleranser som skyldes senallergiske reaksjoner er derfor ikke utelukket selv om øvrige prøver er normale.